Panikkangst

Panikkangst

Et panikkanfall kan komme brått og oppleves voldsomt. Hjertet slår raskere, pusten endrer seg, kroppen blir svimmel eller urolig, og det kan føles som om noe alvorlig er i ferd med å skje. Noen blir redde for å besvime, miste kontrollen eller dø.</p>

For enkelte blir ikke selve anfallet det vanskeligste. Det er frykten for at det skal skje igjen.

Når denne frykten begynner å påvirke hvor du går, hva du gjør eller hvor trygg du føler deg alene, kan det være tegn på panikkangst. Behandling kan hjelpe deg med å forstå hva som skjer i kroppen, redusere frykten for symptomene og gradvis ta tilbake situasjoner du har begynt å unngå.

Hva er panikkangst?

Panikkanfall er intense episoder med sterk frykt eller ubehag som ofte når en topp i løpet av kort tid. De kan oppstå i bestemte situasjoner, men også tilsynelatende helt uten forvarsel.

Det å oppleve ett eller flere panikkanfall betyr ikke nødvendigvis at du har panikkangst. Ved panikkangst blir bekymringen for nye anfall en viktig del av problemet. Du kan begynne å følge ekstra nøye med på kroppen, tolke normale kroppslige forandringer som faresignaler eller unngå situasjoner der det føles vanskelig å komme seg bort dersom et nytt anfall skulle oppstå.

Livet kan gradvis bli organisert rundt spørsmålet: Hva om det skjer igjen?

Hvordan kjennes et panikkanfall?

Et panikkanfall kan gi sterke kroppslige symptomer. Vanlige reaksjoner er blant annet:

• hjertebank eller rask puls

• tung pust eller følelse av å ikke få nok luft

• svimmelhet eller ustøhet

• skjelving eller indre uro

• svetting

• trykk eller ubehag i brystet

• kvalme eller ubehag i magen

• prikking eller nummenhet

• varme- eller kuldefølelse

• følelse av uvirkelighet eller avstand til seg selv

• frykt for å miste kontrollen, besvime eller dø

Symptomene kan oppleves så fysisk sterke at mange først blir bekymret for om det er noe galt med hjertet, pusten eller kroppen på annen måte.

Når kroppen blir noe du begynner å frykte

Et sentralt trekk ved panikkangst er at kroppens egne stressreaksjoner kan begynne å oppleves som farlige.

Kanskje kjenner du at hjertet slår litt raskere etter å ha gått opp en trapp. Du blir oppmerksom på pulsen og tenker at noe er galt. Frykten gjør at pulsen øker ytterligere. Pusten blir raskere, du blir svimmel og kroppen går enda mer i alarmberedskap.

Det som i utgangspunktet var en normal kroppslig reaksjon, kan dermed utvikle seg til en sirkel der kroppslige signaler skaper frykt, og frykten igjen forsterker de kroppslige signalene.

I behandling arbeider man blant annet med å bryte denne sirkelen.

Frykten for neste anfall

Etter et panikkanfall er det naturlig å bli redd for å oppleve det samme igjen. Problemet oppstår når denne frykten begynner å styre hverdagen.

Du kan begynne å sitte nær utgangen på møter, unngå kollektivtransport, slutte å trene fordi høy puls minner om panikk eller helst ha noen med deg når du går ut. Andre unngår butikker, kino, fly, heiser eller steder med mange mennesker.

Slike strategier kan gi en følelse av trygghet der og da. Samtidig kan de gjøre det vanskeligere å erfare at situasjonen faktisk kan håndteres, og dermed bidra til at frykten opprettholdes.

For noen utvikler dette seg til agorafobi, der frykten særlig knyttes til steder eller situasjoner der det oppleves vanskelig å komme seg unna eller få hjelp.

Behandling av panikkangst

Panikkangst kan behandles, og psykologisk behandling vil ofte rette seg både mot selve panikkanfallene og frykten for at de skal komme tilbake.

Kognitiv atferdsterapi er en vanlig behandlingsform ved panikkangst. Behandlingen tilpasses den enkelte, men kan blant annet innebære at du lærer mer om kroppens alarmsystem og hvorfor symptomene oppstår.

Sammen med psykologen kan du undersøke hvordan du tolker kroppslige signaler, hvilke situasjoner du har begynt å unngå og hvilke strategier du bruker for å føle deg trygg.

En viktig del av behandlingen kan være gradvis eksponering. Det betyr at du på en trygg og planlagt måte øver på å møte situasjoner eller kroppslige fornemmelser som har blitt forbundet med fare. Hensikten er ikke å presse deg gjennom frykten, men å gi kroppen nye erfaringer: høy puls, svimmelhet eller uro er ubehagelig, men trenger ikke være farlig.

Over tid kan dette gjøre at panikksymptomene mister noe av kraften de har fått.

Må jeg få panikkanfall i behandlingen?

Mange som søker hjelp er bekymret for at behandling betyr å bli kastet rett inn i det de frykter mest.

Slik skal det ikke være.

Behandlingen planlegges sammen med deg og bygges gradvis opp. Psykologen vil først forsøke å forstå hvordan panikkangsten fungerer for akkurat deg, hvilke situasjoner som er vanskelige og hva du trenger for å kunne arbeide med frykten på en måte som oppleves håndterbar.

Målet er ikke at du aldri skal kjenne uro igjen. Målet er at uro og kroppslige signaler ikke lenger skal bestemme hva du kan og ikke kan gjøre.

Når bør du søke hjelp?

Det kan være nyttig å snakke med en psykolog dersom frykten for panikkanfall tar mye plass, dersom du stadig følger med på kroppen eller dersom du har begynt å unngå situasjoner du tidligere kunne være i.

Du trenger ikke vente til panikkangsten har begrenset store deler av livet. Noen søker hjelp etter få anfall fordi bekymringen for et nytt anfall allerede har begynt å prege hverdagen. Andre har levd med mønsteret i lang tid før de tar kontakt.

Begge deler er vanlige utgangspunkt for behandling.

Psykologhjelp ved panikkangst

Hos Lysne møter du psykologer som arbeider med angst og panikkproblematikk. Behandlingen tar utgangspunkt i hvordan panikkangsten viser seg hos deg, hvilke situasjoner som har blitt vanskelige og hva du ønsker å kunne gjøre annerledes.

Sammen forsøker dere å forstå mønsteret og gradvis redusere behovet for å unngå, kontrollere eller beskytte deg mot kroppens egne reaksjoner.

Du trenger ikke henvisning for å bestille time.