Når hjernen bremser: Derfor handler depresjon om mer enn tristhet

Hvordan hjernen bearbeider informasjon - det vi kaller kognitiv fungering - ser i stor grad ut til å henge sammen med symptomer som energitap, passivitet og manglende interesse, snarere enn de følelsesmessige plagene vi ofte forbinder med depresjon.

Hva gjør depresjon vanskeligst å leve med? For noen er det mørke tanker og selvbebreidelse.

Men mange beskriver noe annet: En følelse av tomhet. Manglende interesse. Å vite hva man burde gjøre, men ikke klare å gjøre det.

Det er nettopp disse symptomene – energitap, passivitet og tap av interesse – som er tettest knyttet til redusert kognitiv fungering hos mennesker med depresjon. Det gjelder evner som oppmerksomhet, planlegging og evnen til å styre egne handlinger.

Når disse funksjonene svekkes, blir det vanskelig å komme i gang – og enda vanskeligere å komme seg ut av depresjonen.

I en rekke studier, gjennomført ved Universitet i Oslo og Diakonhjemmet sykehus, undersøkte vi sammenhengen mellom ulike depressive symptomer og kognitiv fungering.

Resultatene var tydelige: Det var ikke tristhet, skyldfølelse eller andre klassiske følelsesmessige symptomer som hang sammen med kognitiv svekkelse. Det var utmattelse, initiativløshet og interesseforstyrrelser - altså symptomer som handler om motivasjon og energi.

Dette gir mening. Når evnen til å fokusere eller ta beslutninger svekkes, blir det vanskeligere å gjennomføre selv enkle daglige oppgaver.

Og jo mindre man gjør, jo mindre mestring og motivasjon opplever man. Det kan skape en negativ spiral der depresjonen forsterkes.

Depresjon er ikke én ting. To personer med samme diagnose kan ha helt ulike symptombilder. Noen preges mest av negative følelser, andre av mental tomhet og stillstand.

Våre studier viste at denne variasjonen også har betydning for hvordan kognitiv fungering påvirkes, og kanskje også for hvordan behandlingen bør legges opp.

Hos noen var det lavt energinivå og passivitet som dominerte, og disse personene hadde også de største kognitive utfordringene.

Vi undersøkte også hva som skjer når man gjør øvelser som skal styrke oppmerksomheten.

Deltakerne trente daglig på å rette fokus mot positive ansikter. Etter to uker rapporterte de ikke bare færre symptomer totalt - det så også ut til at oppmerksomhetstreningen ga økt interesse for hverdagsaktiviteter, og at dette bidro til en positiv utvikling i andre symptomer.

Mange behandlinger for depresjon bygger på at pasienten klarer å bidra aktivt, følge opp avtaler, gjøre hjemmeoppgaver, bruke strategier. Men det forutsetter en viss evne til å mobilisere innsats.

Når hjernen ikke spiller på lag, kan det svekke effekten av hjelpen.

Derfor kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å begynne med tiltak som styrker aktivering og mental kontroll, som for eksempel atferdsaktivering, fysisk aktivitet eller kognitiv trening. Dette kan gjøre det lettere å nyttiggjøre seg annen behandling senere.

Vi trenger en mer nyansert og tilpasset tilnærming til depresjonsbehandling. Det holder ikke å behandle «depresjon» som én ting.

Vi må spørre: Hvilke symptomer er mest plagsomme for denne personen? Og hva hindrer akkurat henne eller ham i å komme videre?

Forskningen vår peker på behovet for videre studier som kan avklare hvordan slike tilpasninger best gjennomføres, og hvordan de kan bidra til å forebygge tilbakefall og fremme varig bedring.

Publisert 06.07.2025 i psykologisk.no