Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.

Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.

Emosjonsfokusert terapi legger vekt på å forstå, tolerere og bearbeide følelser. Målet er å hjelpe personen til å få bedre kontakt med egne emosjonelle behov og reaksjoner, og å endre fastlåste følelsesmønstre. Terapien brukes blant annet ved depresjon, relasjonelle vansker og traumer.

Psykodynamisk terapi er en terapiform som bygger på antakelsen om at psykiske plager delvis påvirkes av ubevisste konflikter, tidligere relasjonserfaringer og mønstre i hvordan personen forholder seg til seg selv og andre. Terapien fokuserer ofte på følelser, relasjoner, forsvarsmekanismer og tilbakevendende mønstre i tanker og atferd.

Målet er økt innsikt og forståelse av underliggende psykologiske prosesser, slik at personen kan få større frihet i hvordan de håndterer følelser, relasjoner og livssituasjoner. Relasjonen mellom terapeut og pasient står sentralt, og reaksjoner som oppstår i terapien brukes ofte aktivt i behandlingen.

Moderne psykodynamisk terapi er vanligvis mer strukturert og symptomorientert enn klassisk psykoanalyse, og det finnes dokumentasjon for effekt ved blant annet depresjon, angst og personlighetsproblematikk.

Interpersonlig terapi tar utgangspunkt i hvordan relasjoner og livshendelser påvirker psykisk helse. Terapien fokuserer særlig på konflikter, tap, rolleendringer og sosiale vansker. IPT er vanlig ved depresjon og enkelte angstlidelser, og har ofte et praktisk og her-og-nå-orientert fokus.

Metakognitiv terapi fokuserer mindre på innholdet i tanker og mer på hvordan man forholder seg til dem. Terapien retter seg mot grubbling, bekymring og oppmerksomhetsmønstre som vedlikeholder psykiske plager. Målet er å redusere uhensiktsmessig mental kontroll og overdreven fokus på negative tanker.

Positiv psykologi er en nyere retning i psykologien der oppmerksomheten rettes mot psykologisk helse og velvære snarere enn mot psykisk lidelse og behandling. Begreper som lykke, livskvalitet, mestring, optimisme og resiliens står sentralt i positiv psykologi.

Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor psykologen gir pasient kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingsformen skal gi informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen. Hensikt er at pasienten skal få kunnskap om hvordan de kan mestre sykdommen på best mulig måte i hverdagen. Man lærer bl.a. hvordan gjenkjenne symptomer på lidelsen, slik at evt. tilbakefall kan forebygges. Forskning viser at denne metoden kan bidra til å redusere og forebygge psykisk sykdom.