Fagbibliotek | Artikler > Artikkel
Resiliens hos barn og unge: betydningen av trygge relasjoner

Barn og unge reagerer ulikt når de møter belastninger og vanskelige livssituasjoner. Mens noen utvikler psykiske eller andre helseproblemer, klarer andre seg relativt godt til tross for betydelig risiko. I psykologien brukes begrepet resiliens om prosessene som bidrar til god fungering og positiv utvikling på tross av belastninger.
I en fagartikkel publisert av Rådet for psykisk helse gjennomgår psykologspesialist Vidar Ulset og utviklingspsykolog Mona Bekkhus forskning på hvordan familie, vennskap, barnehage og skole kan bidra til resiliens hos barn og unge.
Resiliens utvikles i samspill med omgivelsene
Resiliens handler ikke bare om å være «robust» eller ha bestemte personlige egenskaper. Forskningen beskriver resiliens som et dynamisk samspill mellom egenskaper hos individet og forholdene rundt barnet.
Både genetiske og miljømessige faktorer kan ha betydning for hvordan barn håndterer belastninger. Samtidig betyr dette at omgivelsene kan inneholde viktige beskyttelsesfaktorer. Gode relasjoner og trygge utviklingsmiljøer kan bidra til at barn som opplever risiko og motgang likevel får en positiv utvikling.
En trygg familie kan beskytte
Familien er en av de viktigste arenaene for barns utvikling. Belastninger som omsorgssvikt og vedvarende økonomiske vansker er forbundet med økt risiko for psykiske vansker. Samtidig viser forskning at positive relasjoner i familien kan virke beskyttende.
I en studie av ungdom som hadde vært utsatt for alvorlig mobbing, fant forskerne at varme og støttende foreldre var en viktig beskyttende faktor hos ungdommene som ikke utviklet psykiske vansker. Et nært og varmt forhold til søsken og en positiv atmosfære hjemme var også forbundet med resiliens.
Emosjonell og sosial støtte i familien kan dermed være særlig viktig når barn og unge møter belastninger andre steder i livet.
Gode vennskap har betydning
Nære vennskap og opplevelsen av å høre til er også sentrale for psykisk helse og positiv utvikling.
Forskningen som omtales i artikkelen, viser blant annet at barn og unge som har minst én god venn, rapporterer mindre psykisk uhelse. Andre studier tyder på at vennskap kan virke beskyttende mot depressive symptomer hos enkelte sårbare barn.
Det ser samtidig ut til at kvaliteten på vennskapet har betydning. Nære relasjoner hvor barn og unge opplever støtte og kan dele tanker og følelser, kan være viktigere enn å være del av en stor sosial gruppe.
Å legge til rette for arenaer hvor barn og unge kan utvikle gode og trygge vennskap, kan derfor være en viktig del av forebyggende psykisk helsearbeid.
Barnehagen og skolen kan være beskyttende arenaer
Barn tilbringer en stor del av oppveksten i barnehage og skole. Kvaliteten på disse miljøene kan derfor få stor betydning over tid.
For barn som opplever belastninger hjemme, kan en trygg relasjon til en voksen i barnehagen eller på skolen bidra med stabilitet og positive erfaringer. Forskning som omtales i artikkelen, tyder blant annet på at trygg tilknytning til ansatte i barnehagen kan være særlig viktig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.
Gode barnehager og skoler kan også bidra til utvikling av ferdigheter som selvregulering, sosial kompetanse, problemløsning og mestringstro. Slike egenskaper kan igjen gjøre barn bedre rustet til å håndtere utfordringer senere.
Natur og utetid kan også spille en rolle
Artikkelen trekker også frem forskning på barns fysiske omgivelser.
I en norsk studie ble 555 barn fulgt i overgangen fra barnehage til skole. Barn som hadde tilbrakt mye tid utendørs i barnehagen, gjorde det bedre på kognitive tester og ble vurdert av lærerne som roligere og bedre til å konsentrere seg enn barn som hadde hatt mindre utetid.
Andre studier har funnet sammenhenger mellom grønne omgivelser rundt skolen og barns arbeidsminne og kognitive kontroll.
Funnene føyer seg inn i et større bilde hvor kvaliteten på barns daglige miljø – både sosialt og fysisk – kan ha betydning for utviklingen.
Beskyttelsesfaktorer før problemene oppstår
Et sentralt poeng i resiliensforskningen er at forebygging ikke bare handler om å redusere risiko. Det handler også om å bygge opp beskyttende faktorer før barn møter alvorlige belastninger.
Trygge foreldre, gode vennskap, kompetente voksne i barnehage og skole og utviklingsmiljøer som fremmer mestring og sosial kompetanse, kan alle være deler av et slikt sikkerhetsnett.
Forskningen som gjennomgås i artikkelen understreker dermed at barns resiliens ikke bare bør forstås som deres individuelle evne til å «tåle» motgang. Hvordan barn klarer seg når livet blir vanskelig, henger også sammen med kvaliteten på relasjonene og miljøene de har rundt seg.
Kilde: Ulset, V. & Bekkhus, M. Familie, vennskap, skole og barnehage kan bidra til resiliens og positiv utvikling hos barn og unge. Artikkelen har vært publisert i Rådet for psykisk helse / Psykisk oppvekst.
Les også om en annen forskningsstudie fra Vidar Ulset: Elever med mer natur rundt skolen kan prestere bedre
Opplysning om tilknytning: Vidar Ulset er deleier i Lysne.
Relaterte artikler

Hvordan hjelpe noen i et kontrollerende forhold?
Når du er redd for noen du er glad i Telefonen vibrerer for tredje gang mens Mari forteller en historie fra jobben. Hun mister tråden, snur skjermen mot seg og leser meldingen. Ansiktet forandrer seg nesten ikke, men latteren er borte. «Jeg må nok dra snart.» Anne ser på klokken. De har nettopp satt desserten...

Grensesetting i relasjoner: Når andres ønsker veier tyngre
Når andres ønsker veier tyngre enn dine egne Personene og situasjonene i denne artikkelen er fiktive. Teksten bygger på gjenkjennelige erfaringer og kliniske problemstillinger. Nora ligger i sengen da Thomas legger hånden på hoften hennes. Hun merker hva han ønsker. Egentlig vil hun sove. Kroppen kjennes tung, og berøringen vekker ingen lyst. Likevel sier hun...

Sorg etter dødsfall: Når de andre har gått videre
Når de andre har gått videre Personene og situasjonene i denne artikkelen er fiktive. Teksten bygger på gjenkjennelige erfaringer og kliniske problemstillinger. Det har gått ett år siden Ingrids mann døde i en ulykke. Den første tiden kom meldingene hele dagen. Venner leverte mat, ringte og spurte hvordan hun hadde det. Alle forsto at hun...