
Psykologspesialist Vidar Ulset har sammen med andre forskere på NIH, NINA og NMBU undersøkt om tilgang til natur kan ha betydning for hvordan barn lærer, presterer og trives på skolen.
Kort fortalt: Studien tyder på at natur rundt skolen kan fungere som mer enn bare et hyggelig uteområde. Grønne omgivelser kan bidra til at barn restituerer oppmerksomheten, konsentrerer seg bedre og opplever et bedre skolemiljø. Effektene er relativt små, men kan være viktige fordi barna eksponeres for skolemiljøet hver dag gjennom mange år. Funnene peker også på at mer natur i urbane skolegårder kan være særlig verdifullt for barn som ellers har begrenset tilgang til grønne områder. (nih.no)
Studien fant sammenhenger mellom grøntareal rundt skolen og enkelte mål på skoleprestasjoner og trivsel. Sammenhengene var særlig tydelige for matematikk ved skoler i områder med lavere sosioøkonomisk status, og for trivsel ved skoler i tettbygde byområder. (nih.no)
Forskerne fant blant annet at mye grøntareal rundt skolen var forbundet med bedre prestasjoner i matematikk. Effekten var liten, men tydeligst ved skoler i mindre ressurssterke nabolag. I mer ressurssterke områder fant forskerne ikke den samme sammenhengen. For norsk og engelsk var sammenhengen svakere enn for matematikk. En mulig forklaring er at matematikk stiller spesielt store krav til konsentrasjon. (nih.no)
En sentral forklaring forskerne trekker fram, er teorien om «attention restoration» – gjenoppretting av oppmerksomhet. Tanken er at kontakt med natur hjelper hjernen med å hente seg inn etter perioder med konsentrert oppmerksomhet. Det kan være så enkelt som å se grøntområder gjennom vinduet eller oppholde seg blant trær og andre naturlige elementer i friminuttene. Over mange år på skolen kan små, gjentatte effekter på konsentrasjonen potensielt få betydning for læringen. (nih.no)
Forskerne mener dette også kan forklare hvorfor sammenhengen er sterkere for barn i områder med lavere sosioøkonomisk status. Disse barna kan i gjennomsnitt være mer utsatt for blant annet støy, trangboddhet og belastninger i hverdagen, og dermed ha større behov for å hente inn igjen oppmerksomheten. Barn fra mer ressurssterke områder kan samtidig ha bedre tilgang til natur, ro og plass utenfor skolen. Dette presenteres som en mulig forklaring, ikke som et sikkert årsaksforhold. (nih.no)
Studien fant også en sammenheng mellom grønnere skoleområder, bedre trivsel og mindre mobbing, særlig ved skoler i tettbygde byområder. I mindre tettbygde områder var denne sammenhengen ikke like tydelig. (nih.no)
Studien omfattet 2 745 norske barne- og ungdomsskoler og data fra mer enn 636 000 elever. Forskerne koblet data på skolenivå om faglige resultater og trivsel med geografiske mål på mengden vegetasjon rundt skolene.
Studien viser statistiske sammenhenger og kan ikke fastslå at mer natur i seg selv fører til bedre skoleprestasjoner eller trivsel.
Les hele artikkelen på Nih forskingsnytt 2026
Les hele studien her
Vi gjør oppmerksom på at Vidar Ulset er deleier av Lysne Helse as
Relaterte artikler

Overgangsalder i arbeidslivet – når kvinner faller ut
Nina Margrethe Næspe, organisasjonspsykolog, hr-sjef, skriver i ett innlegg i dn.no 5. oktober et motsvar på et tidligere innlegg.Foto: Silje Eide https://www.dn.no/innlegg/arbeidsliv/ledelse/overgangsalder/kvinners-overgangsalder-blir-samfunnets-tap/2-1-2053800 Kvinners overgangsalder blir samfunnets tap Heidi Ugreninovs svarer 2. oktober på mitt innlegg «Jeg trodde kvinner bare ikke ville bli ledere» (DN 26. september). I min kronikk forteller jeg om hvordan perimenopausen har påvirket mitt...

Når skapergleden blir arbeid. Motivasjon i kreative yrker
Når skapergleden blir arbeid Det begynte kanskje med noe du elsket. Du skrev, tegnet, fotograferte, komponerte eller utviklet ideer uten å vite hvor det skulle ende. I gode perioder kunne du forsvinne inn i arbeidet og glemme tiden. Aktiviteten hadde verdi i seg selv. Så ble det jobb. Nå finnes det oppdragsgivere, frister, budsjetter og...

Hver handling teller – slik bygger vi tillit i hverdagen
Hver handling teller Tillit høres ut som noe stort. Noe som bygges over år og som enten finnes eller ikke finnes mellom mennesker. I praksis begynner tillit ofte mye mindre. Den begynner i måten vi svarer når noen forteller oss noe vanskelig. Om vi holder det vi har lovet. Om vi sier fra når vi...