Psykologspesialist Vidar Ulset har sammen med andre forskere på NIH, NINA og NMBU undersøkt om tilgang til natur kan ha betydning for hvordan barn lærer, presterer og trives på skolen.
Kort fortalt: Studien tyder på at natur rundt skolen kan fungere som mer enn bare et hyggelig uteområde. Grønne omgivelser kan bidra til at barn restituerer oppmerksomheten, konsentrerer seg bedre og opplever et bedre skolemiljø. Effektene er relativt små, men kan være viktige fordi barna eksponeres for skolemiljøet hver dag gjennom mange år. Funnene peker også på at mer natur i urbane skolegårder kan være særlig verdifullt for barn som ellers har begrenset tilgang til grønne områder. (nih.no)
Studien fant sammenhenger mellom grøntareal rundt skolen og enkelte mål på skoleprestasjoner og trivsel. Sammenhengene var særlig tydelige for matematikk ved skoler i områder med lavere sosioøkonomisk status, og for trivsel ved skoler i tettbygde byområder. (nih.no)
Forskerne fant blant annet at mye grøntareal rundt skolen var forbundet med bedre prestasjoner i matematikk. Effekten var liten, men tydeligst ved skoler i mindre ressurssterke nabolag. I mer ressurssterke områder fant forskerne ikke den samme sammenhengen. For norsk og engelsk var sammenhengen svakere enn for matematikk. En mulig forklaring er at matematikk stiller spesielt store krav til konsentrasjon. (nih.no)
En sentral forklaring forskerne trekker fram, er teorien om «attention restoration» – gjenoppretting av oppmerksomhet. Tanken er at kontakt med natur hjelper hjernen med å hente seg inn etter perioder med konsentrert oppmerksomhet. Det kan være så enkelt som å se grøntområder gjennom vinduet eller oppholde seg blant trær og andre naturlige elementer i friminuttene. Over mange år på skolen kan små, gjentatte effekter på konsentrasjonen potensielt få betydning for læringen. (nih.no)
Forskerne mener dette også kan forklare hvorfor sammenhengen er sterkere for barn i områder med lavere sosioøkonomisk status. Disse barna kan i gjennomsnitt være mer utsatt for blant annet støy, trangboddhet og belastninger i hverdagen, og dermed ha større behov for å hente inn igjen oppmerksomheten. Barn fra mer ressurssterke områder kan samtidig ha bedre tilgang til natur, ro og plass utenfor skolen. Dette presenteres som en mulig forklaring, ikke som et sikkert årsaksforhold. (nih.no)
Studien fant også en sammenheng mellom grønnere skoleområder, bedre trivsel og mindre mobbing, særlig ved skoler i tettbygde byområder. I mindre tettbygde områder var denne sammenhengen ikke like tydelig. (nih.no)
Studien omfattet 2 745 norske barne- og ungdomsskoler og data fra mer enn 636 000 elever. Forskerne koblet data på skolenivå om faglige resultater og trivsel med geografiske mål på mengden vegetasjon rundt skolene.
Studien viser statistiske sammenhenger og kan ikke fastslå at mer natur i seg selv fører til bedre skoleprestasjoner eller trivsel.
Les hele artikkelen på Nih forskingsnytt 2026
Les hele studien her
Vi gjør oppmerksom på at Vidar Ulset er deleier av Lysne Helse as
Relaterte artikler
Utbrenthet i arbeidslivet: årsaker og forebygging
Utbrenthet i arbeidslivet: et ansvar for både medarbeider og organisasjon Utbrenthet har blitt et stadig mer kjent begrep i arbeidslivet. Det brukes gjerne om en tilstand preget av langvarig fysisk og psykisk utmattelse, der overskuddet og kapasiteten gradvis blir redusert. For noen påvirker dette først og fremst arbeidshverdagen, mens andre opplever at det også blir...
Hvordan oppleves EMDR? En psykologs første møte med metoden
Mitt første møte med EMDR Da jeg meldte meg på EMDR-utdanningen for omtrent syv år siden, visste jeg ikke særlig mye om metoden. Jeg kjente først og fremst til det gjennom en intern spøk på jobb: Når en kollega fortalte om noe mildt ubehagelig, som at toget var forsinket, begynte de som hadde EMDR-utdanning, å...
Tilbake i jobb etter utbrenthet – når bedringen går i bølger
Å vende tilbake til livet etter utbrenthet Den første uken tilbake på jobb går bedre enn Nora hadde fryktet. Hun arbeider bare noen timer om dagen, og kollegene tar varmt imot henne. Det er godt å ha et sted å gå til igjen. Hun får brukt hodet og kjenner at hun fortsatt har noe å...
