
Lek som tilstand: Når slutter du å vurdere deg selv?
Som barn kunne du bli så oppslukt av en lek at du ikke merket at det var blitt mørkt. Noen måtte rope at middagen var klar, gjerne flere ganger. Det du holdt på med, var ikke nyttig og skulle ikke føre til noe. Likevel var det viktig nok til at du helst ikke ville avbryte.
Som voksen kan du ha en hel ettermiddag uten avtaler og likevel ikke finne tilbake til den samme følelsen. Du ser en serie mens du sjekker telefonen, eller begynner på noe kreativt og vurderer resultatet før du har kommet ordentlig i gang. Selv fritiden kan få et preg av prestasjon.
Kanskje slutter vi ikke å leke fordi vi blir voksne. Det blir bare vanskeligere å være i en tilstand der vi ikke hele tiden vurderer det vi gjør.
Lek er mer enn en aktivitet
Vi forbinder gjerne lek med utkledning, brettspill, ballspill eller bygging. Psykiateren Stuart Brown beskriver derimot lek som en mental tilstand. Vi blir oppslukt av det vi holder på med, tidsfølelsen endrer seg, og aktiviteten har verdi mens den pågår.
Noe er derfor ikke lek bare fordi det ser lekende ut utenfra. Et spill kan være morsomt den ene dagen og preget av prestasjon og irritasjon den neste. En voksen kan leke mens hun lager mat, snekrer eller tuller med en venn, mens en annen opplever den samme aktiviteten som arbeid.
I leken finnes det en åpenhet for det uventede. Vi kan følge en idé uten å vite hvor den ender, og et mislykket forsøk behøver ikke ødelegge opplevelsen.
PLAY og SEEKING
Nevroforskeren Jaak Panksepp beskrev sju grunnleggende emosjonelle motivasjonssystemer hos pattedyr. To av dem kalte han PLAY og SEEKING.
PLAY er særlig knyttet til sosial lek. Gjennom lek med andre prøver vi ut roller, grenser og måter å være sammen på. Vi veksler mellom initiativ og respons, nærhet og avstand. Leken fortsetter så lenge deltakerne på et eller annet nivå er med på den.
SEEKING beskriver drivkraften som får oss til å utforske. Det er interessen som vekkes når noe kanskje finnes rundt neste sving, eller når vi får lyst til å undersøke hvordan noe virker. Systemet er knyttet til forventning og nysgjerrighet snarere enn tilfredsstillelsen som kommer når vi har funnet det vi lette etter.
PLAY og SEEKING er forskjellige systemer i Panksepps modell, men begge kan være involvert når vi leker. Nysgjerrigheten driver oss mot noe nytt, mens leken gir rom for utprøving og sosial glede.
Barn leker ikke for å lære
Barn lærer mye gjennom lek. De øver på språk, samarbeid, konflikt og følelsesregulering. I rolleleken kan barnet være forelder, lege, lærer eller et skremmende dyr. Slik får det prøve ut både det kjente og det som ennå er vanskelig å forstå.
Barnet begynner likevel ikke å leke fordi det har bestemt seg for å utvikle sosiale ferdigheter. Det leker fordi leken trekker det inn. Læringen skjer underveis.
Leken mister lett noe dersom den styres for tydelig mot et bestemt resultat. Når den voksne allerede har bestemt hva leken skal handle om og hva barnet skal lære, kan aktiviteten ligne mer på en pedagogisk oppgave.
I den frie leken kan barnet gjøre om på virkeligheten. En pinne blir et sverd, sofaen et skip, og den som var redd i går, kan få være den modige i dag. Barnet får prøve ut noe uten at alt får virkelige konsekvenser.
Hvor blir leken av?
Voksne leker fortsatt, men blir gjerne mer opptatt av nytte, ansvar og hvordan de fremstår. Det som ikke fører til noe, kan kjennes som bortkastet tid. Samtidig er det vanskeligere å være spontan når en del av oppmerksomheten følger med på om vi virker flinke, interessante eller litt dumme.
Aktiviteter vi i utgangspunktet liker, kan også gradvis bli gjort om til prosjekter. Du begynner å løpe fordi det er godt å bevege seg, men blir etter hvert mest opptatt av fart og resultater. Du liker å ta bilder, men begynner å vurdere motivene ut fra om de egner seg for publisering. Gleden kan fortsatt være der, men får mindre plass når hvert forsøk blir vurdert.
Det går fint an å være ambisiøs og samtidig leken. Mange finner stor glede i å øve, utvikle ferdigheter og mestre noe krevende. Leken blir først trangere når det ikke lenger finnes rom for å prøve, feile eller gjøre noe bare fordi man får lyst.
Voksne leker mer enn vi tror
Lek i voksenlivet trenger ikke innebære kostymer eller selskapsleker. Den kan oppstå i en samtale som tar en uventet retning, i musikk, dans eller en intern spøk som utvikler sitt eget liv. Noen kjenner den når de arbeider med hendene, andre gjennom konkurranse, bevegelse eller utforskning.
Derfor sier hobbyene våre ikke nødvendigvis så mye om hvor lekne vi er. Det mer interessante er hva som skjer med oss mens vi holder på. Blir vi oppslukt? Finnes det nysgjerrighet og rom for at noe uventet kan skje? Eller må aktiviteten hele tiden gi et godt resultat?
Lek kan også være stillferdig og sosial. To mennesker kan leke med språket, improvisere sammen eller dele en form for humor som gjør kontakten lettere. I slike øyeblikk oppstår det noe mellom dem som ingen av dem kunne ha laget alene.
Lek og velvære
Forskning på lekenhet hos voksne har funnet sammenhenger med positive følelser, livstilfredshet og deltakelse i aktiviteter man har glede av. Lekenhet ser også ut til å kunne støtte sosial kontakt, kreativitet og håndtering av stress.
Det er vanskeligere å vite hva som er årsak og virkning. Mennesker som har det godt, kan ha lettere tilgang til lek, samtidig som leken kan bidra til at livet kjennes bedre. En nyere forskningsgjennomgang fant foreløpig støtte for at lek og lekenhet kan ha positiv betydning for voksnes psykiske helse. Antallet gode intervensjonsstudier er fortsatt begrenset.
I leken er vi til stede i det som skjer, samtidig som vi er åpne for at noe kan forandre seg. Vi er engasjerte uten at alt står på spill.
Når leken blir enda en oppgave
Det er lett å gjøre også lek til et forbedringsprosjekt. Vi bestemmer oss for å bli mer spontane, kjøper utstyr til en ny hobby og setter av leketid i kalenderen. Snart har vi laget enda et område hvor vi kan føle at vi ikke lykkes godt nok.
Lek lar seg ikke alltid planlegge fram. Vi kan likevel legge merke til når den oppstår, og hva som får den til å forsvinne. Kanskje kommer den lettere sammen med bestemte mennesker, når vi får holde på uforstyrret eller når vi kan være nybegynnere uten å vise fram resultatet.
Et mulig sted å begynne er å huske:
Når ble du sist så oppslukt av noe at du sluttet å vurdere deg selv?
Faglige kilder
- Brown, S. L., & Vaughan, C. (2009). Play: How it shapes the brain, opens the imagination, and invigorates the soul. Avery.
- Panksepp, J. (1998). Affective neuroscience: The foundations of human and animal emotions. Oxford University Press.
- Proyer, R. T. (2013). The well-being of playful adults: Adult playfulness, subjective well-being, physical well-being, and the pursuit of enjoyable activities. The European Journal of Humour Research, 1(1), 84–98.
- Shen, X., & Masek, L. (2024). The playful mediator, moderator, or outcome? An integrative review of the roles of play and playfulness in adult-centered psychological interventions for mental health. The Journal of Positive Psychology, 19(6), 1037–1050.
- Steinkopf, H., & Andersen, A. (2024). Skapt for å leke: Lekens plass i endringsarbeid. Tidsskrift for Sjelesorg, (1–2), 106–118.
Om arbeidet med teksten: Artikkelen er utviklet med støtte fra generativ kunstig intelligens til struktur, språkbearbeiding og kildearbeid. Forfatteren har faglig vurdert, redigert og godkjent innholdet og står ansvarlig for den publiserte teksten.
Publisert 19. november 2026
Relaterte artikler

Hvorfor hjelper det å gå tur? Psykologien bak rådet
Hvorfor ber fastlegen deg alltid om å gå en tur? Du forteller fastlegen at du sover dårlig, mangler energi og ikke lenger kjenner glede ved det du vanligvis setter pris på. «Har du prøvd å gå en tur hver dag?» Rådet kan oppleves nesten provoserende. Du kom fordi livet har blitt vanskelig, og får beskjed...

Hvorfor hjelper det å snakke om det som er vanskelig?
Hvorfor hjelper det å snakke om det som er vanskelig? «Har du snakket med noen om det?» Spørsmålet kommer gjerne når du har fortalt at du har det vanskelig. Kanskje tenker du at du ikke ser poenget. Det som har skjedd, har allerede skjedd. Problemene på jobben forsvinner ikke fordi du forteller om dem, og...

Hjelp mot søvnproblemer – Få sove
Søvnproblemer? Få hjelp til å sove bedre Gjennom fire uker får du kunnskap om hvordan søvnen fungerer, hvorfor søvnproblemer kan oppstå, og hva du selv kan gjøre for å bedre søvnen. Det som særlig skiller Få sove fra et vanlig selvhjelpsprogram, er muligheten for veiledning underveis. Du kan dele erfaringene dine, stille spørsmål og få...