Nyheter og artikler > Artikkel
Test Kjell


Du er ikke alene om dette
Mange mennesker lever lenge med tankekjør uten å fortelle det til noen.
Det kan føles ensomt når hodet aldri blir stille. Men overtenking er ofte et tegn på at kroppen forsøker å beskytte deg, ikke at du er svak eller “for mye”.
- skrevet av AI, gjennomgått av psykologspesialist Birgitte Whist
Overtenking: hvorfor tankene aldri stopper | Lysne Psykolog
Sliter du med tankekjør og konstant grubling?
Les hvorfor hjernen overtenker, hva som skjer i kroppen og hvordan få mer ro.
Når tankene aldri får ro
Mange som overtenker beskriver det som å være “fanget i sitt eget hode”.
Tankene går i loop. Man analyserer samtaler, bekymrer seg for fremtiden eller prøver å finne svar på ting som føles uklare.
Selv når kroppen er sliten, fortsetter hjernen.
For mange blir overtenking en konstant indre støy som gjør det vanskelig å hvile ordentlig.
Hva er overtenking?
Overtenking handler ofte om at hjernen forsøker å skape kontroll eller trygghet.
Når noe føles usikkert, vanskelig eller følelsesmessig belastende, begynner mange å analysere:
- “Hva om noe går galt?”
- “Hva burde jeg gjort annerledes?”
- “Hva tenker andre om meg?”
- “Hvorfor reagerte jeg sånn?”
Problemet er at tankene sjelden skaper ro. Ofte gjør de bare kroppen mer stresset.
Det er ikke nødvendigvis tankene i seg selv som skaper mest belastning, men måten vi forholder oss til dem på. Jo mer oppmerksomhet tankene får, desto mer plass kan de oppleves å ta.
Hvorfor klarer ikke hjernen å stoppe?
For mange handler overtenking ikke om svakhet, men om et nervesystem som er i beredskap.
Når kroppen opplever stress eller uro over tid, blir hjernen mer opptatt av å:
- oppdage feil
- forutse problemer
- analysere risiko
- beskytte oss mot ubehag
Da kan tankene bli stående “på jobb” hele tiden.
Mange som overtenker er også:
- ansvarsfulle
- sensitive
- selvkritiske
- vant til høye krav
- redde for å gjøre feil
Overtenking blir ofte et forsøk på å unngå usikkerhet eller ubehag.
Vanlige tegn på overtenking
Noen vanlige tegn kan være:
- vansker med å ta valg
- grubling lenge etter samtaler
- konstant bekymring
- søvnproblemer
- indre uro
- katastrofetanker
- behov for kontroll
- følelsen av aldri å klare å “skru av”
Mange kjenner også på utmattelse fordi hjernen sjelden får pause.
Hva skjer i kroppen?
Overtenking er ikke bare mentalt. Kroppen påvirkes også.
Når hjernen tolker noe som stressende, kan kroppen reagere med:
- anspenthet
- uro
- hjertebank
- rastløshet
- høyere stressnivå
Da blir det enda vanskeligere å roe tankene.
For mange blir dette en sirkel:
stress → mer tenking → mer uro → enda mer tenking.
Hva kan hjelpe?
Målet er sjelden å “slutte å tenke”. Tanker er en naturlig del av det å være menneske.
For mange handler det heller om å:
- forstå hva som trigger overtenkingen
- roe nervesystemet
- redusere stress
- øve på å tåle usikkerhet
- møte seg selv med mindre kritikk
Noen opplever også at det hjelper å:
- sette ord på følelser
- redusere overstimulering
- være mer til stede i kroppen
- få støtte fra noen man stoler på
Det kan ofte oppleves mer fredfullt når vi slutter å kjempe mot tankene og i stedet lar dem komme og gå uten å gi dem all oppmerksomheten vår.
Du er ikke alene om dette
Mange mennesker lever lenge med tankekjør uten å fortelle det til noen.
Det kan føles ensomt når hodet aldri blir stille. Men overtenking er ofte et tegn på at kroppen forsøker å beskytte deg, ikke at du er svak eller “for mye”. Når vi forstår hvorfor tankene oppstår, og lærer nye måter å møte dem på, blir det ofte lettere å finne mer ro.

daddf,masdd
dsfadafs
adddsdfsa
asdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gf
asdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gf
asdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gf
asdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gf
asdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gf

adaddaadda
daaddadd
fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf. fsfgsfsf fs d sf.
Hei og hopp
asdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gfasdsgg asfgdsf sfgs gsd gf
Relaterte artikler

Karriere hos oss?
Våre karrieresider Lysne er en helsetjeneste basert på Østlandet som eies og drives av psykologer med stort hjerte for faget. Vi vet hva det vil si å jobbe som psykolog og brenner for at psykologhjelp og psykologisk kunnskap skal bli tilgjengelig for flest mulig. Alle har en psykisk helse og stadig flere ønsker hjelp fra...

Gode grunner til at flere unge er misfornøyde med livet nå
Og hvordan gruppeterapi kan hjelpe Av Mats Bjerke, gruppeterapeut i Lysne. Nesten én av fire unge mellom 18 og 24 år sier de er lite fornøyde med livet, og én av tre opplever lite mening i det daglige. Sammenlignet med andre aldersgrupper oppgir unge voksne lavere grad av fornøydhet, mening, glede, tillit og tilhørighet, og...

Utbrenthet – Når batteriet er flatt
Mange i arbeidslivet opplever å bli utbrent. Men hva vil det egentlig si å være utbrent? Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon? Hva kan gjøres for å få tilbake energien? Hvem kan hjelpe? I denne artikkelen får du svar på disse spørsmålene.