Når du vet at det er over, men kroppen ikke helt tror på deg

Du vet at det er over.

Det skjedde for lenge siden. Du er ikke der lenger. Kanskje har livet forandret seg fullstendig siden den gangen.

Likevel skal det noen ganger forbausende lite til.

En lukt.

Et bestemt tonefall.

Noen som blir stille på akkurat den måten.

En hånd som beveger seg litt for raskt.

Plutselig strammer kroppen seg. Hjertet slår fortere. Du kjenner uro, skam eller frykt før du egentlig har forstått hvorfor.

Og det kan være noe av det mest forvirrende med erfaringer som fortsetter å påvirke oss.

Du vet jo bedre.

Du vet at denne personen ikke er den personen. At dette rommet ikke er det rommet. At du er voksen nå. At du kan gå.

Men kroppen reagerer likevel.

Ikke alle som kommer til EMDR-behandling har ett tydelig traume de kan peke på.

Noen gjør det.

De har vært utsatt for en ulykke, vold eller overgrep. De har mistet noen på en dramatisk måte eller opplevd en annen hendelse som fortsatt trenger seg inn i livet gjennom minner, mareritt eller en kropp som alltid følger litt for godt med.

Men noen kommer med noe langt mindre tydelig.

«Jeg tåler kritikk så dårlig.»

«Jeg får helt panikk hvis noen trekker seg unna.»

«Jeg vet at det er irrasjonelt, men det føles som om hele verden raser når noen blir sint på meg.»

«Jeg skjønner ikke hvorfor jeg reagerer sånn.»

Det kan være vanskelig å forstå egne reaksjoner når de virker mye større enn situasjonen man står i.

Kanskje kjæresten bare trenger litt tid alene.

Kanskje sjefen bare sa at rapporten måtte endres.

Likevel sitter du igjen med en følelse av å være uønsket, mislykket eller i fare.

Da kan det være interessant å spørre:

Hva er det denne situasjonen treffer i meg?

Vi opplever alle vanskelige ting.

Heldigvis blir ikke alle vonde erfaringer til traumer.

De fleste minner forandrer seg med tiden. Du kan tenke tilbake på noe som en gang gjorde fryktelig vondt og fortsatt vite at det var vondt, uten å kjenne hele opplevelsen på nytt.

Minnet har fått en plass i historien din.

Det skjedde.

Det er noe annet enn:

Det skjer.

EMDR bygger blant annet på en forståelsesmodell som kalles Adaptive Information Processing, ofte forkortet AIP. Innen denne modellen tenker man at mennesker vanligvis har en evne til å bearbeide og integrere erfaringer, men at enkelte svært belastende opplevelser kan bli utilstrekkelig bearbeidet.

Det kan bidra til å forstå hvorfor noe fra fortiden fortsatt kan aktiveres så kraftig i nåtiden.

Ikke bare som en tanke.

Men som en følelse. Et kroppslig ubehag. Et bilde. En overbevisning om deg selv.

Jeg er ikke trygg.

Det er min skyld.

Jeg er svak.

Jeg betyr ingenting.

Og det spesielle er at du godt kan vite at disse tankene ikke stemmer.

Det hjelper bare ikke alltid å vite det.

Det er kanskje her EMDR kan virke litt merkelig hvis du aldri har prøvd det.

I behandlingen arbeider du sammen med terapeuten med minner eller erfaringer som fortsatt oppleves belastende. Samtidig brukes det som kalles bilateral stimulering.

Ofte følger du terapeutens fingre med øynene fra side til side. Det kan også brukes vekselvise lyder eller lette berøringer.

Og nei, terapeuten visker ikke ut minnet.

Du blir heller ikke hypnotisert, og målet er ikke å få deg til å glemme.

Du vet fortsatt hva som skjedde etterpå.

Forskjellen man ønsker å oppnå, er at minnet ikke lenger skal ha samme kraft.

At du kan huske uten å være tilbake.

Tenk deg at du som barn ofte ble gjort narr av når du sa noe feil.

I dag er du voksen. Du vet at det er lov å gjøre feil. Du ville aldri sagt til en venn at en feil på jobb betyr at hun er dum.

Likevel gjør du en liten feil i et møte.

Noen retter på deg.

Og hele kroppen synker.

Ansiktet blir varmt. Du får lyst til å forsvinne. Resten av møtet bruker du på å tenke på hva de andre må mene om deg.

Den voksne delen av deg kan si:

Alle gjør feil.

Men noe annet i deg svarer:

Ikke jeg. Jeg må ikke gjøre feil.

I EMDR kan man undersøke om den sterke reaksjonen henger sammen med tidligere erfaringer og arbeide med minner som fortsatt bærer mye av den gamle følelsen.

Målet er ikke at du etterpå skal tenke at det som skjedde var greit.

Målet kan heller være at fortiden får kjennes mer som fortid.

At «jeg er trygg nå» ikke bare blir noe du forstår med hodet.

Det får også være noe kroppen i større grad kan erfare.

Dette er viktig.

EMDR handler ikke om å sette seg ned i første time, finne frem det vondeste du har opplevd og kaste seg inn i det.

Behandlingen er strukturert, men den må også tilpasses mennesket som sitter i rommet.

De første timene brukes gjerne til å forstå hva du strever med, hva du har opplevd og hva som skjer med deg når du blir aktivert.

For noen kan man begynne å arbeide med belastende minner ganske tidlig.

For andre ville det vært helt feil.

Hvis du har levd med langvarige eller komplekse belastninger, kan det være nødvendig å bruke tid på trygghet, følelsesregulering og på å finne måter å håndtere sterke reaksjoner på før man går nærmere det vanskeligste.

Det er ingen premie for å komme raskest mulig til det verste minnet.

EMDR er ikke bare en interessant teori.

Det finnes god forskning på EMDR ved posttraumatisk stresslidelse, PTSD, og behandlingen anbefales i flere nasjonale og internasjonale retningslinjer.

Samtidig vet vi ikke nøyaktig hvorfor EMDR virker.

Det finnes flere teorier om hva som skjer under den bilaterale stimuleringen, og forskningen fortsetter. Derfor synes jeg det er viktig å være litt forsiktig med bastante forklaringer om at øyebevegelsene «låser opp hjernen» eller at vi vet nøyaktig hvordan minner er lagret.

Det gjør vi ikke.

Det vi vet bedre, er at EMDR kan redusere PTSD-symptomer og belastningen knyttet til traumatiske minner.

EMDR brukes også ved andre psykiske plager når belastende erfaringer ser ut til å spille en viktig rolle. Her varierer forskningsgrunnlaget, og dokumentasjonen er ikke like sterk som ved PTSD.

Noen kan bli redde for akkurat dette.

Hvis behandlingen virker, hva skjer da med minnet?

Forsvinner det?

Blir det mindre viktig?

Betyr det at det som skjedde ikke var så alvorlig likevel?

Nei.

Målet med EMDR er ikke å ta historien fra deg.

Noe kan ha vært dypt urettferdig, skremmende eller ødeleggende, også etter at du har fått det bedre.

Du kan fortsatt vite hva som skjedde.

Du kan fortsatt mene at det aldri burde ha skjedd.

Forskjellen er at du kanskje ikke trenger å betale den samme prisen hver gang du husker det.

Minnet kan få være en del av historien din uten hele tiden å oppføre seg som om det fortsatt er nåtid.

Og kanskje er det nettopp det man håper på.

Ikke å glemme.

Bare å få litt større avstand mellom det som skjedde da, og livet du lever nå.

Publisert 27. august 2026