
Av psykolog Thomas H. Kleppestø
Slik kan unngåelse holde angsten ved like
Når noe utløser sterk angst, er det naturlig å forsøke å komme seg unna. Man takker nei til invitasjonen, unngår kollektivtransporten, lar andre ta ordet i møtet eller forsikrer seg gjentatte ganger om at ingenting er galt. I øyeblikket kan det gi en følelse av lettelse.
Problemet er at lettelsen også lærer hjernen at situasjonen faktisk var farlig, og at det var unngåelsen som gjorde at det gikk bra. Dermed får man ikke erfare at angsten kan avta av seg selv, eller at situasjonen kanskje var tryggere enn den føltes.
Over tid kan stadig flere situasjoner begynne å virke truende. Det som startet som en forståelig måte å beskytte seg på, kan gradvis gjøre livet mindre og angsten sterkere.
For å forstå hvorfor angsten ikke går over, må vi derfor se nærmere på det som ofte holder den ved like: unngåelse.
Angst opprettholdes av at man unngår det man er redd for
Selv om mennesker med angst er redd for veldig forskjellige ting, er det en viktig ting all angst har til felles, nemlig at man forsøker så godt man kan å unngå det som gir angst. Dette er en helt naturlig ting for både mennesker og dyr å gjøre. Vi repeterer ting som føles bra, og unngår ting som føles dårlig. Angst er en forferdelig vond følelse og derfor er det naturlig å ville unngå det. Dette er vanligvis ikke noe stort problem. Men ved angstlidelser er det nettopp unngåelsen som opprettholder problemet.
Eksempelet med Siri som utvikler angst
La oss ta et eksempel med sosial angst. En person, la oss kalle henne Siri, har begynt å tenkte oftere og oftere at hun ikke er interessant eller spennende å være sammen med. Hun tenker videre at hun er mindre verdt enn andre, irriterende, og hun har utviklet en forventning om at andre generelt kommer til å mislike henne. Dette gjør selvsagt Siri nervøs rundt andre.
Mestringsstrategien
Etterhvert begynner hun å frykte at andre kan legge merke til at hun blir nervøs når hun prater, for eksempel gjennom å skjelve, svette, rødme, eller flakke med blikket. Siri finner fort ut at en effektiv løsning på disse problemene er å unngå å være med andre mennesker i det hele tatt. Da aktiveres ikke de ubehagelige symptomene som skjelving, svetting og økt hjerterate, og hun trenger ikke være redd for at andre skal tenke negativt om henne.
Men den intuitive strategien forsterker problemet
Men det som er problemet med denne unngåelsesstrategien er at hun sørger for at hun aldri får muligheten til å avkrefte de negative tankene sine om at ingen liker henne eller at hun er en kjedelig person. I tillegg kan all følelse av frykt avlæres gjennom nye erfaringer, men ved å isolere seg selv sørger Siri får at det aldri skjer. Det er nemlig slik at angstreaksjoner alltid vil minskes over tid om du eksponerer deg for det som gir angst. Dette går helt fint å gjøre, fordi angst er “bare” veldig ubehagelig, men ikke farlig. Litt som å spise store mengder habanero chili.
Løsningen er konterintuitiv
Hva er det som skjer når folk som Siri klarer å kvitte seg med angsten sin? Hvordan blir man kvitt de vonde følelsene? Du har kanskje opplevd å se en skummel scene in en skrekkfilm, kanskje du lukker øynene mens scenen foregår, skrur av filmen, og bestemmer deg for å aldri se den igjen. Bare tanken på filmen gir en følelse av ubehag. Men se for deg at du ser den scenen du syntes var verst på ny, spoler tilbake og ser den på ny igjen og igjen og igjen. Til slutt vil følelsen av frykt reduseres. Dette er et velkjent fenomen som kalles habituering i læringspsykologien.
Denne effekten kan utnyttes i terapi ved å gjøre de følelsene man er så redd for mindre ubehagelig gjennom å eksponere seg for dem, enten fysisk ute i verden (med psykologens veiledning) eller i selve terapirommet. Dette utføres gjerne steg for steg hvor man begynner med noe som bare er litt skummelt (f.eks. smalltalke med en kollega), helt opptil det som man anser som verst (holde et foredrag for 100 mennesker).
Når man trenger hjelp
Når angst har vart over lang tid, føles overveldende og smertefull, eller kommer i veien for jobb, studier, relasjoner kan det være en ide å søke hjelp. Det kan være lurt å snakke med noen du stoler på, som en venn eller noen i familien. Du kan snakke med fastlegen og få henvisning til offentlig helsevesen, eller ta direkte kontakt med en psykolog.
Hos psykologene i Lysne vil du kunne få hjelp til å kartlegge alle de tankene, følelsene og handlingene som bidrar til å opprettholde angsten din, uavhengig av hva det skulle være. Psykologen vil dermed hjelpe deg til å lage en plan for hvordan du kan bli kvitt angsten, samt forhindre at angsten blusser opp igjen i fremtiden.
Trykk her for å se hvilke av våre psykologer som kan hjelpe ved angst, uro, bekymringer og redsel.
Referanser
- Torkil Berge & Arne Repål (2012). Trange rom og åpne plasser. Om angst og fobier. (https://www.adlibris.com/no/bok/trange-rom-og-apne-plasser-9788203390869)
- Kennair, Leif Edward Ottesen & Kleppestø, Thomas Haarklau (2016). Hva er psykopatologi?, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.), Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 1. s 13 – 45
- Solem, Torbjørn Nilsen, Vogel, Patrick A. (2016). Angstlidelser, I: Roger Hagen & Leif Edward Ottesen Kennair (red.), Psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205490260. Kapittel 7. s 142 – 156
- Kennair, L. E. O., & Kleppestø, Thomas Haarklau (2018). Social Anxiety. In T. K. Shackelford & V. A. Weekes-Shackelford (Eds.), Encyclopedia of Evolutionary Psychological Science (pp. 1-3). Cham: Springer International Publishing.
- Epidemiology of anxiety disorders in the 21st century: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4610617/
Relaterte artikler

Hvordan hjelpe noen i et kontrollerende forhold?
Når du er redd for noen du er glad i Telefonen vibrerer for tredje gang mens Mari forteller en historie fra jobben. Hun mister tråden, snur skjermen mot seg og leser meldingen. Ansiktet forandrer seg nesten ikke, men latteren er borte. «Jeg må nok dra snart.» Anne ser på klokken. De har nettopp satt desserten...

Grensesetting i relasjoner: Når andres ønsker veier tyngre
Når andres ønsker veier tyngre enn dine egne Personene og situasjonene i denne artikkelen er fiktive. Teksten bygger på gjenkjennelige erfaringer og kliniske problemstillinger. Nora ligger i sengen da Thomas legger hånden på hoften hennes. Hun merker hva han ønsker. Egentlig vil hun sove. Kroppen kjennes tung, og berøringen vekker ingen lyst. Likevel sier hun...

Sorg etter dødsfall: Når de andre har gått videre
Når de andre har gått videre Personene og situasjonene i denne artikkelen er fiktive. Teksten bygger på gjenkjennelige erfaringer og kliniske problemstillinger. Det har gått ett år siden Ingrids mann døde i en ulykke. Den første tiden kom meldingene hele dagen. Venner leverte mat, ringte og spurte hvordan hun hadde det. Alle forsto at hun...