Fagbibliotek | Artikler > Artikkel
Gode grunner til at flere unge er misfornøyde med livet nå

Og hvordan gruppeterapi kan hjelpe
Av Mats Bjerke, gruppeterapeut i Lysne.
Nesten én av fire unge mellom 18 og 24 år sier de er lite fornøyde med livet, og én av tre opplever lite mening i det daglige. Sammenlignet med andre aldersgrupper oppgir unge voksne lavere grad av fornøydhet, mening, glede, tillit og tilhørighet, og de er mer ensomme (Nes, 2021). Hvorfor er det sånn og hva kan den enkelte som strever med noe av dette gjøre for å få det bedre?
Grunner til å være misfornøyd
Først må det nevnes at de fleste har det bra, men det gir lite trøst for de som ikke har det sånn nå, og som kanskje bærer med seg bagasje fra barndom og/eller ungdomstid. Gjennom langvarig eksponering for glansbilder av andres liv i sosiale medier, er det lett å føle seg mislykket.
Det er også ubehagelig å holde oppe en flott fasade når man på innsiden strever med lav selvfølelse og frykt for å bli gjennomskuet. Mange unge kjenner på et indre og ytre press til å finne ut av hvem de er og hva de vil, og grubler på slike store spørsmål alene.
Det aller viktigste i denne fasen er kanskje å oppleve tilhørighet og intimitet med jevnaldrende, i alle former, men i møte med andre vil selvfølelsen for noen ofte undergraves istedenfor å styrkes. For mange har pandemien med sine tiltak også forsterket utenforskap, og hemmet naturlig modning av sosial kompetanse (Nøkleby m.fl., 2021).
Hva kan man gjøre for å få det bedre?
Det første steget kan være å sette ord på det man synes er vanskelig, og det vil hjelpe på selvfølelsen å bli tålt og forstått for det man egentlig tenker og føler om sin egen situasjon. Videre fungerer faktisk de generelle rådene for økt livskvalitet og sterkere psykisk helse, nemlig å stadig pleie nye og gamle relasjoner, være aktiv, god mot andre, nysgjerrig og oppmerksomt til stede i øyeblikket (Helsedirektoratet, 2019).
Det vanskelige er å leve opp til rådene, spesielt hvis man har få eller ingen dype relasjoner, eller strever i de relasjonene man har. Men prøv, og aller helst med støtte fra en alliert du stoler på.
Gruppeterapi kan hjelpe
En ekstra hjelp i endringsarbeidet med å få det bedre med deg selv, andre og det livet du lever, er å gå i gruppeterapi. Her møter du andre som vil ligne deg på noen områder og være forskjellig fra deg på andre. Begge deler er viktige for å føle tilhørighet og at det du måtte ha av relasjonelle utfordringer utenfor terapirommet også kan oppstå her.
Forskjellen er at i gruppa vil terapeuten sørge for trygghet til å utforske forskjeller, samt etablere en støttende, åpen og ærlig kultur. Å ha en gruppe som kjenner deg, utfordrer deg og støtter deg vil tidvis være en krevende forpliktelse, men hovedsakelig hjelpe deg i både daglige utfordringer og personlig vekst.
Samtalegrupper om relasjoner og selvutvikling
Kilder
- Helsedirektoratet. 2019. Fem råd for økt livskvalitet og sterkere psykisk helse. URL: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/abc-for-god-psykisk-helse
- Nes, R. m.fl. 2021. Livskvalitet i Norge. URL: https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/samfunn/livskvalitet-i-norge/
- Nøkleby H, Berg RC, Muller AE, Ames HMR. Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt. 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet. URL: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/konsekvenser-av-covid-19-pa-barn-og-unges-liv-og-helse-rapport-2021.pdf
Relaterte artikler

Hvordan hjelpe noen i et kontrollerende forhold?
Når du er redd for noen du er glad i Telefonen vibrerer for tredje gang mens Mari forteller en historie fra jobben. Hun mister tråden, snur skjermen mot seg og leser meldingen. Ansiktet forandrer seg nesten ikke, men latteren er borte. «Jeg må nok dra snart.» Anne ser på klokken. De har nettopp satt desserten...

Grensesetting i relasjoner: Når andres ønsker veier tyngre
Når andres ønsker veier tyngre enn dine egne Personene og situasjonene i denne artikkelen er fiktive. Teksten bygger på gjenkjennelige erfaringer og kliniske problemstillinger. Nora ligger i sengen da Thomas legger hånden på hoften hennes. Hun merker hva han ønsker. Egentlig vil hun sove. Kroppen kjennes tung, og berøringen vekker ingen lyst. Likevel sier hun...

Sorg etter dødsfall: Når de andre har gått videre
Når de andre har gått videre Personene og situasjonene i denne artikkelen er fiktive. Teksten bygger på gjenkjennelige erfaringer og kliniske problemstillinger. Det har gått ett år siden Ingrids mann døde i en ulykke. Den første tiden kom meldingene hele dagen. Venner leverte mat, ringte og spurte hvordan hun hadde det. Alle forsto at hun...