Noen ganger begynner arbeidsdagen å kjennes tyngre enn før. Du gruer deg til å gå på jobb, blir mer sliten enn du pleier, eller merker at irritasjonen kommer lettere. Kanskje føler du deg lite verdsatt, eller du har mistet noe av følelsen av mening i det du gjør.

Hva handler det om? Er det jobben, arbeidsmiljøet, lederen eller arbeidsbelastningen? Eller har noe endret seg i deg?

Noen ganger er det ganske tydelig hva som er vanskelig. Kanskje er arbeidsmengden for stor, forventningene uklare eller støtten fra leder og kolleger for liten. Det kan være konflikter, dårlig arbeidsmiljø eller en kultur som ikke passer deg.

Arbeidspsykologien ser blant annet på forholdet mellom jobbkrav og jobbressurser. Krav kan være høyt arbeidspress, mange oppgaver, emosjonelt krevende arbeid eller uklare forventninger. Ressurser kan være støtte, innflytelse, variasjon, mestring og muligheten til å bruke det man er god på.

Når kravene over tid blir større enn ressursene vi har tilgjengelig, kan det tære på både energi og motivasjon. Da er det ikke nødvendigvis noe ved deg som skal «fikses». Noen ganger trenger arbeidsplassen å endre noe.

Det kan handle om å ta opp situasjonen med lederen sin, få tydeligere prioriteringer, gjøre tilpasninger eller sette grenser. Og noen ganger er det riktig å finne en annen arbeidsplass.

Det kan likevel være vanskelig å vite hva som egentlig er problemet. Handler det om mengden arbeid, enkelte personer eller følelsen av aldri å bli ferdig? Kanskje får du ikke brukt kompetansen din, har for liten innflytelse eller opplever at arbeidet har blitt monotont. Det kan også være at noe har endret seg i livet ditt, slik at det som fungerte tidligere, ikke fungerer like godt nå.

Det kan være nyttig å undersøke dette litt nærmere. For jo bedre vi forstår hva som faktisk tapper oss, desto lettere er det å vite hva som kan være mulig å gjøre noe med.

Vi tar med oss erfaringer, forventninger og måter å håndtere utfordringer på inn i arbeidslivet. Noen tar lett på seg for mye. Andre synes det er vanskelig å si fra, be om hjelp eller sette grenser. For noen kan kritikk eller usikkerhet få stor plass i tankene.

Det kan være nyttig å legge merke til slike mønstre. Ikke for å finne ut hvem som har skylden, men fordi større forståelse noen ganger gir flere muligheter.

Kanskje sier du ja til oppgaver selv om du egentlig ikke har kapasitet. Kanskje unngår du en vanskelig samtale fordi den føles ubehagelig. Eller kanskje bruker du mye energi på forhold du i liten grad kan påvirke.

Da kan det finnes et handlingsrom som det er mulig å utforske.

Det kan være lite eller stort. Kanskje handler det om å be om tydeligere prioriteringer, endre hvordan arbeidsoppgavene er organisert, søke mer samarbeid eller sette en tydeligere grense. Noen ganger kan man også gjøre små endringer i selve måten man utfører arbeidet på.

I arbeidspsykologien brukes begrepet job crafting om hvordan ansatte på ulike måter kan forme og tilpasse arbeidet sitt, for eksempel gjennom oppgaver, samarbeid eller måten man forholder seg til arbeidet på.

Men handlingsrommet er ikke likt for alle. Det er forskjell på å ha stor innflytelse på egen arbeidshverdag og å ha liten mulighet til å påvirke arbeidstid, oppgaver eller arbeidsmiljø. Derfor er det også viktig å se på rammene rundt den enkelte.

Det er heller ikke alltid mulig å få en jobb til å fungere. Kanskje har verdiene dine endret seg, kanskje belastningen har blitt for stor eller kanskje arbeidsplassen rett og slett ikke passer deg lenger.

Å slutte kan også være en god og gjennomtenkt løsning.

Når man har vært sliten eller misfornøyd lenge, kan det være vanskelig å se situasjonen klart. Da kan det være nyttig å snakke med noen utenfor arbeidsplassen.

I terapi eller veiledning kan man undersøke hva som skjer i arbeidshverdagen, hva man trenger, hvilke mønstre man selv tar med seg, og hva man faktisk har mulighet til å påvirke.

Arbeidsglede betyr ikke at hver arbeidsdag skal være god. Det vil være stress, uenigheter, kjedelige dager og perioder som er krevende.

Men over tid skal ikke jobben ta mer enn du har å gi.

Noen ganger trenger arbeidsplassen å endre noe. Noen ganger trenger du å gjøre en endring selv. Og noen ganger trenger du hjelp til å finne ut hva som er hva.

Vil du lese mer om hvordan arbeidsmiljø, ledelse og organisering påvirker trivsel og fungering på jobb, kan du lese mer om Lysne ledelse og organisasjonspsykologi

Referanser

Demerouti, E., Bakker, A. B., Nachreiner, F., & Schaufeli, W. B. (2001). The job demands-resources model of burnout. Journal of Applied Psychology, 86(3), 499–512.

Rudolph, C. W., Katz, I. M., Lavigne, K. N., & Zacher, H. (2024). Job crafting: A meta-analysis of relationships with individual differences, job characteristics, and work outcomes. Journal of Vocational Behavior, 151, 103994.

Artikkelen er delvis utarbeidet med støtte fra kunstig intelligens og er faglig gjennomgått og bearbeidet før publisering.

Publisert 7. oktober 2026