Depresjon kan påvirke både hvordan vi føler oss og hvordan vi tenker og fungerer i hverdagen. Mange med depresjon opplever vansker med blant annet konsentrasjon, arbeidsminne, mental fleksibilitet og evnen til å styre oppmerksomheten. Nyere forskning tyder imidlertid på at slike kognitive vansker ikke nødvendigvis henger like sterkt sammen med alle depressive symptomer.

I en artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening oppsummerer psykolog og forsker Brage Kraft funn fra tre studier som har undersøkt sammenhengen mellom depressive symptomer og kognitiv funksjon.

I en av studiene undersøkte forskerne sammenhengen mellom ni depressive symptomer og tre eksekutive funksjoner: inhibisjon, arbeidsminne og mental fleksibilitet. Deltakerne hadde ulik depresjonsstatus og de eksekutive funksjonene ble undersøkt med objektive tester.

Redusert eksekutiv funksjon var forbundet med blant annet energitap, redusert interesse og glede, søvnproblemer, appetittendringer og konsentrasjonsvansker. Energitap fremsto som det viktigste bindeleddet mellom depressive symptomer og redusert eksekutiv fungering, særlig når det gjaldt evnen til å oppdatere informasjon i arbeidsminnet.

Forskerne fant derimot ikke direkte sammenhenger mellom de undersøkte eksekutive funksjonene og depressive symptomer som tristhet og skyldfølelse.

Dette kan tyde på at de kognitive vanskene ved depresjon i større grad henger sammen med energi, motivasjon og interesse enn med negative følelser i seg selv.

Depresjon kan arte seg svært forskjellig fra person til person. For noen er tristhet mest fremtredende, mens andre først og fremst opplever utmattelse, passivitet, manglende interesse eller konsentrasjonsvansker.

I en annen studie undersøkte forskerne slike individuelle forskjeller ved hjelp av opplevelsessampling. Deltakerne rapporterte depressive symptomer fem ganger om dagen i 14 dager. Forskerne kunne dermed undersøke hvordan symptomene hang sammen hos den enkelte over tid.

Resultatene viste betydelig variasjon mellom deltakerne. På tvers av analysene var imidlertid utmattelse og passivitet knyttet til redusert kontroll over oppmerksomheten.

Forskerne undersøkte også data fra en randomisert kontrollert studie av personer som tidligere hadde hatt depresjon. Deltakerne gjennomførte oppmerksomhetstrening i 14 dager, der målet var å trene oppmerksomheten mot positive ansiktsuttrykk.

Treningen var forbundet med en liten, men statistisk signifikant bedring i depressive symptomer. Videre analyser tydet på at økt interesse og engasjement i hverdagsaktiviteter kunne være viktig for denne bedringen. Endring i interesse så ut til å henge sammen med påfølgende forbedringer i andre depressive symptomer.

Funnene understreker at depresjon ikke nødvendigvis bør forstås som én ensartet tilstand. To personer med samme diagnose kan ha svært forskjellige symptomer, funksjonsvansker og behov for behandling.

Forskningen tyder på at kognitive vansker ved depresjon særlig kan være knyttet til symptomer som energitap, passivitet og redusert interesse. Det kan ha betydning for hvordan man kartlegger og behandler depresjon.

For personer der motivasjonelle og kognitive vansker er fremtredende, peker forskerne på at tiltak rettet mot aktivitet, motivasjon og oppmerksomhetskontroll kan være relevante. Atferdsaktivering og kognitiv trening nevnes som mulige tilnærminger. Det er samtidig behov for mer forskning på hvordan tiltak best kan tilpasses den enkeltes symptombilde.

Funnene som omtales bygger på tre studier: én tverrsnittsstudie med 289 deltakere og to randomiserte kontrollerte studier med henholdsvis 302 og 45 deltakere. Studiene benyttet blant annet nevropsykologiske tester, oppmerksomhetstrening, gjentatte symptomregistreringer og ulike former for nettverksanalyse.

Resultatene bør derfor forstås som funn fra flere ulike analyser og studiedesign. De gir interessante indikasjoner på hvordan bestemte depressive symptomer og kognitive funksjoner henger sammen, men gir ikke grunnlag for å konkludere med at energitap alene forårsaker kognitive vansker ved depresjon.

Kilde: Kraft, B. (2025). Depresjon og kognitiv funksjon. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 62(10), 615–617.

Publisert 01.10.2025 i Psykologtidsskriftet utgave 10

Opplysning om tilknytning: Brage Kraft er deleier i Lysne.