- Innlegget skrevet av Psykologspesialist Birgitte Whist og Carina Wang Baksaas

Mange forbinder utbrenthet med å “møte veggen”. Men ofte skjer det gradvis. Man fungerer fortsatt på jobb, svarer på meldinger og gjør det man skal, samtidig som kroppen kjennes tyngre, tankene mer uklare og energien vanskeligere å hente tilbake.

For mange kommer tegnene snikende over tid.

Utbrenthet handler ikke bare om å være sliten. Langvarig stress og belastning kan føre til symptomer som påvirker både kroppen, følelsene og evnen til å fungere i hverdagen.

Noen vanlige tegn kan være:

Mange forsøker å presse seg videre lenge før de tar signalene på alvor.

Ofte handler det om at kroppen over tid har vært i beredskap. Mange som opplever tegn på utbrenthet er ansvarsfulle mennesker som stiller høye krav til seg selv, tar vare på andre og fortsetter selv når energien egentlig er brukt opp.

Stressresponsen i kroppen er nyttig i korte perioder. Men når belastningen varer lenge uten pauser, kan nervesystemet bli stående i konstant aktivering.

Da kan både kroppen og følelsene begynne å reagere.

Mange opplever frustrasjon når de prøver å hvile, men fortsatt føler seg slitne.

Det kan skyldes at kroppen fortsatt er i alarmberedskap. Selv om man setter seg ned, kan nervesystemet være aktivert. Tankene fortsetter, kroppen er anspent og skuldrene senkes aldri helt.

For noen handler bedring derfor ikke bare om mer hvile, men om trygghet, regulering og å redusere belastning over tid.

Det finnes ikke et perfekt tidspunkt for å be om hjelp. Men dersom stress, uro eller utmattelse begynner å påvirke livskvalitet, søvn, relasjoner eller arbeid over tid, kan det være nyttig å snakke med noen.

Mange opplever lettelse bare av å forstå reaksjonene sine bedre.

Utbrenthet betyr ikke at man er svak. Ofte betyr det at man har stått i for mye, for lenge, uten nok støtte eller pauser.

Det går an å få det annerledes. Og noen ganger starter det med å stoppe opp og lytte til signalene kroppen allerede har prøvd å gi.